Eksamen flyttes i 2026

Eksamen i 2025 er allerede skjøvet frem én uke med start 12. mai. Og nå er det besluttet at eksamen i 2026 skyves enda en uke frem. Det betyr at skriftlig eksamen i norsk hovedmål kan avholdes så tidlig som 4. mai for alle vg3-elever i 2026. Planen er at eksamenene i norsk og noen programfag skal legges tidlig i måneden, mens andre programfag fortsatt vil gjennomføres etter 17. mai. Det er Utdanningsdirektoratet som, i samarbeid med fylkeskommunene, skal sette de konkrete eksamensdatoene, og stå for den praktiske gjennomføringen.

– For meg er det helt avgjørende at mai skal være en måned med mye læring, øving og eksamensgjennomføring. Russetiden skal ta mindre plass i eksamenstiden. Skole skal handle mest mulig om læring. Og minst mulig om sosial posisjonering, ekskludering og festing. Elevene må konsentrere seg om skole til etter siste eksamen er ferdig, og så kan de selvfølgelig feire. Fest etter test, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Ett av flere tiltak

Flytting av tidspunktet for eksamen er ett av flere tiltak regjeringen tar tak i for å gjøre noe med en russetid som har mange negative sider både sosialt og faglig. Blant annet jobbes det med et planlagt forbud mot bruk av sidestilte seter og ståplasser for å gjøre russebussene tryggere, samt en tettere oppfølging av de kommersielle aktørene.

– Arbeiderparti-regjeringen er tydelig på at vi må legge noen føringer som svarer ut samfunnets forventninger til læring i skolen i en tid hvor russefeiringen og de kommersielle aktørene som står bak, har blitt altfor dominerende, sier Nessa Nordtun.

Motbør

Kunnskapsministeren har møtt mye motbør etter at forslaget ble lagt frem i mars. Skal russen bestemme over skolen? Dette er et knefall for festen på bekostning av læring. Og mange peker på den åpenbare utfordringen: Hvilken effekt vil dette få på et skoleår som allerede er komprimert? Elevene har en lovfestet rett til et minste antall timer undervisning i hvert fag, og eksamensoppgavene tar utgangspunkt i hele læreplanen i faget. Hva vil en tidligere eksamen ha å si for arbeidsåret til lærere og lektorer som allerede har knapt med tid til å komme gjennom alle kompetansemålene før elevene skal opp til eksamen?

– Elevene går to år mer på skole i dag enn det jeg selv gjorde. Da mener jeg det er gjennomførbart å flytte enkelte skriftlige eksamener frem noen dager. Så har jeg forståelse for at dette vil kunne gi noen nye utfordringer. Men jeg er helt trygg på at vi finner gode løsninger sammen med fylkeskommunene, partene og Utdanningsdirektoratet, sier Nordtun.

Ikke gå ut over elever og lærere

Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, slår fast at en flytting av eksamen 2026 ikke må gå utover elevenes læring eller lærernes arbeidsbetingelser. Hun sier videre at det er mange forhold det må tas hensyn til hvis tidspunkt for eksamen skal endres, og dette må gjøres i tett samarbeid med sektoren.

– Det er avgjørende for Lektorlaget at det er partene, og ikke ministeren, som skal ha kontroll over lærernes arbeidsbetingelser, understreker Nyhuus.

Samtidig forventer Nyhuus at kunnskapsministeren tydelig formidler til alle fylkesutdanningsdirektører at endringer i eksamensgjennomføring ikke skal føre til kutt i minste årstimetall, verken for elever eller lærere, og at standpunktkarakteren må settes så sent som mulig.

– Når eksamen er flyttet frem, er det helt sentralt at fellessensuren og fastsetting av standpunktkarakterene kommer så sent som mulig, slik at vi får gode uker med læring også etter skriftlig eksamen, sier hun.

– Kunnskapsministeren har sagt til skoleorganisasjonene at hun tar våre innspill på alvor. Nå gjelder det å finne løsninger som verken forringer læringen eller lærernes arbeidsbetingelser, sier Nyhuus.

Det store eksamensoppdraget

Lederen i Lektorlaget mener at flytting av eksamenstidspunktet må ses i forhold til det store eksamensoppdraget.

– Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å behandle spørsmålet om eksamen i stort. Hva skal eksamen være, og hvordan skal eksamensavviklingen organiseres? Dette kan få konsekvenser allerede fra 2027, og kan få en langt større effekt enn flyttingen av eksamen en uke frem i mai, sier Nyhuus.

– Eksamen er viktig for Lektorlaget og våre medlemmer, og en del av kritikken mot statsrådens flytting av eksamen viser nettopp dette engasjementet, sier hun.

Alle har et ansvar

Hun mener vi nå må få en grundig gjennomgang av hele eksamensoppdraget. Lektorlagslederen mener vi må se på eksamen på alle trinn i videregående, og ta opp tråden fra det partssammensatte utvalget som tilbake i 2017 behandlet ulike modeller for eksamen i videregående skole.

– Her var det spennende forslag som vi bør ta frem på nytt i en bred debatt om eksamen, sier hun. Her ble det blant annet foreslått en mer komprimert eksamensperiode, og en jevnere fordeling av eksamener over tre år.

– Eksamen og russetiden har vært en utfordring i årevis. Vi har hatt mye utredningsarbeid, men ingen har fått til større endringer. Lektorlaget har deltatt aktivt i arbeidet med få en bedre balanse mellom russefeiring og eksamen. Avslutningen av 13 års skolegang skal feires, men vi må finne en bedre måte å gjøre dette enn i dag – og her har alle et ansvar, avslutter hun.