En mer praktisk skole – men til hvilken pris?

Svakere elevresultater, økende psykisk uhelse blant ungdommen og lavere skolemotivasjon er noen av årsakene til at regjeringen mente det var på tide med en ungdomsmelding. I stortingsmeldingen En mer praktisk skole viser regjeringen hvordan de mener skolen må endres, og mer praktisk læring er den viktigste ingrediensen i oppskriften.

Ikke en yrkesretting – men en vennlig dult mot yrkesfagene?

Regjeringen har vektlagt at de ikke mener en mer praktisk skole handler om en yrkesretting av grunnskolens 5. til 10. trinn. Til tross for at det blir sagt, ser hovedlogikken i stortingsmeldingen ut til å være at elever som utsettes for en mer praktisk skole, lettere vil velge yrkesfag når grunnskolen er tilbakelagt. Hva vi som samfunn kan tape på en slik tilnærming om den blir for ensidig, går meldingen ikke inn på.

Vi må ikke glemme at grunnskolen har en viktig allmenndannende funksjon. Halvparten av ungdomskullene velger studieforberedende utdanningsprogram, de fleste med sikte på å ta høyere utdanning. Lektorlaget ber Stortinget huske at ungdomstrinnet også skal kvalifisere elever til å kunne mestre nivåkravene de vil møte i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Vi trenger både mastere og mestere, også i framtida.

Fremmedspråkenes omfang og innretning

Dette perspektivet burde og kunne vært mer framtredende i meldingen. Da hadde en kanskje ikke foreslått å «vurdere fremmedspråkenes omfang og innretning» i meldingen, med en syltynn begrunnelse om at «opplæring i fremmedspråk tar tid og kapasitet fra andre fag elevene har lyst til å ha».

Her legger departementet seg dessverre på en linje som er farlig nær ren elevpopulisme, hvor noen elevers personlige mening tillegges all vekt. En slik argumentasjon står i skarp motsetning til den motkraften skolen skal være, noe som også trekkes fram i meldingen. Likevel settes fremmedspråkopplæringen på ungdomstrinnet opp mot arbeidslivsfaget. En kunne i stedet tatt en nærmere kikk på hvordan arbeidslivsfaget kan endres, både gjennom læreplanen og (de manglende) kvalifikasjonskravene som stilles til lærere som settes til å undervise i det. Regjeringen vil at alle skoler skal tilby arbeidslivsfaget. Og for å få plass til det må de brysomme fremmedspråkene vike?

Lektorlaget har kontret med at hvis all læring skal være praktisk, er det lite som er mer praktisk, i en globalisert verden, enn å mestre et fremmedspråk i tillegg til morsmål og engelsk. Vi foreslo at fremmedspråk bør bli et av valgfagene elevene på mellomtrinnet kan velge blant i framtida. At en skal stille som premiss at alle nye valgfag må være «praktiske, aktive eller fysiske», mener Lektorlaget er lite fornuftig. Også elever som trives med faglige krav, og som kjeder seg fordi de ikke møter nok faglige utfordringer, bør kunne ha nytte av valgfag. Det finnes talenter i språk også, ikke kun i realfag eller idrett!

Viktigst med kvalifiserte lærere, men lovkravene uteblir

Stortingsmeldingen viser stor tiltro til støtteressurser og veiledningsmateriell fra Utdanningsdirektoratet eller de ulike faglige, nasjonale sentrene. Millionbevilgningene går til dem, i stedet for at man sørger for bedre innsatsfaktorer i skolen. Meldingen inneholder ingen lovnader om å gi elever rett til en kvalifisert lærer eller å sørge for mindre klassestørrelser. Strukturene forblir de samme.

Lektorlaget har påpekt at lektorer og lærere med fordypning i undervisningsfaget både vil og kan utvikle undervisningsopplegg selv. Undervisningsopplegg som kan være praktiske og varierte. Sørger politikerne for kompetente lærere i alle skolens fag, vil det bli mindre behov for millionbevilgninger til støtteressurser.

– Det viktigste for elevenes læring er kvalifiserte lærere med kompetanse i fagene de underviser i, skriver regjeringen. Men den foreslår ikke kompetansekrav verken i praktisk-estetiske fag, valgfag eller arbeidslivsfaget.

– Det er i de praktiske og estetiske fagene at mangelen på formell kompetanse er størst blant lærerne i grunnskolen, fortsetter regjeringen. Ja, dagens kompetansesituasjon viser tydelig at kommunene ikke er villige til å ansette lærere med mer fagkompetanse enn det minstekravene tilsier. SSB-tall fra 2022 viste at 55 prosent av lærerne som er satt til å undervise i mat og helse, ikke har noen studiepoeng i faget. 48 prosent av lærerne som underviser i kunst og håndverk, har ikke studiepoeng i faget. 43 prosent av lærerne som underviser i kroppsøving, har ikke studiepoeng i faget.

Dette er både mulig og lovlig i dag, fordi det ikke stilles noen fordypningskrav for å undervise i disse fagene på barnetrinnet. På ungdomstrinnet må læreren dog ha 30 studiepoeng (et halvt års studium) for å undervise i de praktisk-estetiske fagene.

Lektorlaget har bedt Stortinget innføre krav om minst 60 studiepoengs fordypning for undervisning i alle fag. Vi jobber ufortrødent videre med å få flere politikeres øyne opp for at en slik kvalitetssikring – på sikt – vil være både økonomisk gunstig og gi bedre elevresultater. Kanskje ville en slik også kunnet maksimalisere skolens potensiale for å virke sosialt utjevnende?

Reduser klassestørrelsen!

Åtte av ti lektorer sa i Lektorlagets medlemsundersøkelse i sommer at store elevgrupper hindrer dem i å gjøre undervisningen mer praktisk. For medlemmene i ungdomsskolen gjelder dette for ni av ti.

Opplæringslovens bestemmelser om pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse hindrer ikke skoleeiere i å ha opptil 30 elever per klasse. At det skjer, hele tiden og over det ganske land, viser med all tydelighet at dagens lærernorm ikke fungerer. Elevgruppene er ofte for store. Så store at det kan være grunn til å anta at det bidrar til utfordringene som er beskrevet i meldingen. Men ord som «klassestørrelse» eller «lærernorm» glimrer med sitt fravær i meldingen. «Lærertetthet » og «gruppestørrelse» er kun nevnt en gang hver, og da kun i forbifarten når en viser til at lærerne merker overgangen til mellomtrinnet ved at gruppestørrelsen øker. Noen større analyse av hvordan større grupper påvirker ulike elevgrupper, foreligger ikke.

Opplæringsloven skal i prinsippet hindre kommunene i å spare ved å opprette klasser som ikke er pedagogisk forsvarlige. I praksis fungerer den bestemmelsen dårlig. Kraftigere lut må til. I tråd med vedtaket på Lektorlagets landsmøte har vi bedt stortingspolitikerne sørge for at det settes et makstak på 27 elever per klasse på ungdomstrinnet. Og at faglige og pedagogiske vurderinger samt HMS-krav skal ligge til grunn når lokale skolemyndigheter eller i praksis en rektor beslutter gruppesammensetning og -størrelse. Det kan tale for at klassestørrelsen bør bli langt mindre enn 27 elever.

Noen lyspunkter i retning av en faglig forsvarlig digitalisering

På sitt beste viser regjeringen spor av selvransakelse. Meldingen inneholder saker som er godt belyst fra flere sider, og viser en holdning overfor «sektor» som i beste fall kan bidra til mindre politikerforakt blant skolens ansatte. Et lyspunkt i meldingen er hvordan politikerne nå lanserer at et føre-var-prinsipp skal legges til grunn når skolene skal vurdere bruk av kunstig intelligens (KI).

- Norsk skole skal ikke sende barn og unge først inn i den digitale utviklingen - vi skal ta oss tid til å velge verktøyene som gir best læring, skriver regjeringen. Videre sies det: Det er gode grunner til å bruke tid på når og hvordan skolen introduserer generativ KI for barn og unge på en klok og pedagogisk trygg måte.

Lektorlaget har programfestet at digitale verktøy, herunder kunstig intelligens, i skolen ikke må brukes på en måte som står i veien for elevers selvutvikling og tilegnelse av selvstendige kognitive ferdigheter. Vi støtter at et føre- var-prinsipp skal ligge til grunn for bruk av KI i skolen, og mener det bør gjelde for hele grunnskolen, ikke kun for de yngste elevene.

Vi deler Kunnskapsdepartementets syn om at «det er mennesker som skal styre teknologien, ikke omvendt», og at hensikten med opplæringen undergraves dersom «bruken av KI går ut over elevenes selvstendige arbeid, bidrar til tapt læring og brukes til juks, plagiat og til å ta faglige snarveier». Skolens lærere må kunne gjøre disse vurderingene selv, og skolene må være godt rustet i en tid hvor verktøy med KI fordrer en ny bevisstgjøring av hva undervisning kan og bør være. Dette krever imidlertid at lærernes faglige etter- og videreutdanningstilbud inkluderer hvordan digitale verktøy, herunder verktøy med kunstig intelligens, kan brukes som læringsstøtte for elevene. Skoleeieren må sikre at lærerne får kompetanse til å vurdere verktøy med kunstig intelligens, og at det avsettes tid til dette.

Vi ønsker oss en offentlig diskusjon om digitale ferdigheter fortsatt skal være ansett som en grunnleggende ferdighet i skolen. Kunnskapen, kompetansen og ferdighetene som i dag ligger i det noe uavklarte begrepet «digitale ferdigheter», må konkretiseres, og ansvaret må fordeles på flere fag.

Bør lærerkollegiene eller skoleeierne avgjøre innkjøp?

– «Det er lærerne som kjenner sin klasse og som har det beste utgangspunktet for å vurdere hvilken undervisning som vil styrke motivasjon, mestring og læring for sine elever», skriver regjeringen. Til tross for dette plasseres ikke vurderingen og avgjørelsen om innkjøp av læremidler og læringsressurser hos lærer- og lektorprofesjonen i meldingen, men på skoleeiernivå.

Meldingen påpeker: «Lokale skolemyndigheter skal ta avgjørelser om digitale løsninger.»

Lektorlaget savner tiltak som møter meldingens bekymring over at pedagogiske hensyn tillegges for liten vekt i beslutninger om anskaffelser. Vi erfarer at mange skoler ikke har gode nok medvirkningsprosesser i forkant av innkjøpene.

Lektorlaget ønsker en god balanse mellom analoge og digitale læremidler i skolen, og at valgfriheten skal være reell for læreren. En nasjonal database over læremidler og læringsressurser som tilfredsstiller lovkrav om eksempelvis personvern, universell utforming og reklameforbud, kan være et viktig verktøy for å sikre at lærerne kan velge mellom læremidler som ikke bryter norsk lov. Da kan faglærerne selv stå for den faglig-pedagogiske vurderingen av læremiddelet opp mot læreplanen og elevgruppa og ta mest mulig informerte valg.

Da Kunnskapsløftet skulle innføres, ble det bevilget fire ganger mer til læremidler enn ved Fagfornyelsen, ifølge Forleggerforeningen. Vi kan skrive under på at tidligere bevilgninger ikke har dekket behovet, og Lektorlaget har bedt Stortinget om å øremerke penger til læremidler for hele grunnopplæringen.

En sosioemosjonell advarsel

Ungdomsmeldingen gir også dessverre grunn til noen dyptgående bekymringer. Den utfordrer på sett og vis en tidligere politisk konsensus om hva skolen skal romme. Hva skal det undervises om, og hvilken elevkompetanse skal vurderes? En skriver at læreplanene i utgangspunktet ikke legger opp til at elevenes sosioemosjonelle ferdigheter skal være en del av karaktergrunnlaget i fag. La dette synke inn!

Slike ideer ble parkert i stortingsmeldingen om Fagfornyelsen, men nå tas kampen opp igjen. I denne meldingen nøyer regjeringen seg med å skulle «vurdere om sosiale og emosjonelle ferdigheter skal inngå som en del av veiledningsmaterialet for skole-hjem-samarbeid».

Det er ingen god ide at myndighetene skal gripe inn med slik myk styring for å støtte utviklingen av elevenes emosjonelle og sosiale ferdigheter. Er ikke det daglige sosialiserings- og danningsarbeidet som skjer daglig i klasserommene, i samarbeid og forståelse med hjemmet, nok?

Lektorlaget ba Stortinget være krystallklare på at sosio-emosjonelle ferdigheter, også for framtida, ikke skal vurderes i skolen.

Hva er så praktisk læring?

Definisjonen av «praktisk læring» i meldingen er svært bred. Den omfatter bruk av praktiske, utforskende, kreative og fysiske arbeidsmåter og handler om å utvikle praktisk og yrkesrettet kompetanse. Men det stopper ikke der. Regjeringen skriver at «praktisk læring» også handler om «å knytte teoretisk kunnskap tettere til barn og unges verden og gjøre det mer relevant og forståelig hva det de lærer kan brukes til». Relevanskravet kan nok for mange virke selvsagt, men det er på tide å ta diskusjonen: Hvor tett på «barn og unges ver den» må teoretisk kunnskap kunne knyttes? Hva vil være tett nok på? Lever ikke elevene i vår verden, hvor skolen skal gi dem kunnskap, ferdigheter og forståelse gjennom smakebiter av vitenskapsfagene som gir kunnskap om og utvikling av (voksen)verden?

Lektorlaget mener at elever i grunnskolen, og spesielt på ungdomstrinnet, må få kunnskap knyttet til voksenverdenen også. Skolen skal ikke bare være «her og nå», men også «åpne dører mot verden og framtida», slik det er beskrevet i formålsparagrafen for skolen.

Det har i mange tiår vært populært å skulle se helhetlig på opplæringssektoren. Det er nærmest et mantra. Da er det et paradoks at regjeringen ønsker seg en mer praktisk skole for 5 .–10.-trinn, samtidig som fylkeskommunene kutter i de dyreste av de studieforberedende programmene, kunst, design og arkitektur og musikk, dans og drama.

Praktisk eksamen og fagenes egenart

Regjeringen skriver at de vil inkludere de praktiske og estetiske fagene i den lokale eksamensordningen etter 10. trinn. De vil prøve ut «alternative og praktiske eksamensformer», herunder eksamen i praktisk-estetiske fag. De skriver i meldingen: «En utprøving av en praktisk eksamensform i grunnskolen skal ikke bare legge grunnlaget for å vurdere hvordan de praktiske og estetiske fagene kan inkluderes i eksamensordningen, men også for å innføre en praktisk eksamensform i flere fag i grunnskolen.»

Vi skal følge opp

Lektorlaget har allerede bidratt til arbeidet med meldingen, og er glade for å ha blitt hørt på at det ikke er ønskelig med en ny læreplanrevisjon kort tid etter Fagfornyelsen. De ferske læreplanene må gis tid til å virke.

Vi har også vektlagt at faglærere må ha tilgang på spesialrom og nødvendig utstyr. Vi er glade for at det er gitt bevilgninger til dette, men er samtidig svært skuffet over at man i statsbudsjettet ikke legger inn noe løft for læremiddelsituasjonen.

Lektorlaget har også påpekt at en utprøving av praktisk eksamen i praktisk-estetiske fag må foregå etter innspill fra faglærerne i de ulike fagene. Vi advarer mot å tro at utprøving i ett fag vil ha god overføringsverdi til andre fag. All videreutvikling av eksamensformer må skje på bakgrunn av fagenes egenart, slik lærerprofesjonen tolker læreplanene.

Her kommer Lektorlaget, med våre fagutvalg i front, til å spille en viktig rolle framover.