Får ikke vise gjengtilhørighet

Rett før sommeren vedtok fylkestinget i Innlandet et nytt reglement for de videregående skolene: De som er på russebusser og i andre russegrupper, kan ikke lenger kan gå rundt på skolen med gensere, jakker og andre effekter som forteller hvilken gjeng de tilhører. Det er politikernes svar på at mange føler seg utenfor i russetiden fordi de ikke er med i noen gruppe.

Innlandet er først ute i Norge med å regulere dette. I vedtaket gjort av fylkestinget står det at skolereglene og arbeid med inkluderende russemarkering skal evalueres innen skoleåret 2025/2026.

Drevet frem av Lektorlaget

Lektor ved Lillehammer videregående skole, Martin Farstad Jenssen, var svært fornøyd med vedtaket fra fylkespolitikerne.

– Dette er drevet frem ene og alene av Norsk Lektorlag, sier Jenssen.

Han tok opp saken på landsmøtet til Lektorlaget i 2023, og fikk med seg et enstemmig landsmøte på at Lektorlaget skal jobbe med problematikken rundt russefeiringen. Jenssen møtte også til debatt om samme tema i Dagsnytt 18 i november.

Martin Farstad Jenssen mener det er flere gode krefter som har jobbet frem dette. Lektorkollega Ulf Holberg startet arbeidet med dette i 2017, og har hatt flere debattinnlegg i mediene om de økende problemene knyttet til russetiden. Karianne Stordal, som leder Facebook-gruppa «Russeforeldre på 2020-tallet», skal også ha honnør for et enormt engasjement og gjennomføringskraft, sier han.

Nå er han spent på om det vil være en spredningseffekt i andre fylkeskommuner.

Dagsnytt 18 igjen

Vedtaket fra Innlandet har ikke uventet møtt motbør, og 25. juni ble saken igjen løftet frem i Dagsnytt 18. Her møtte Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus til debatt sammen med fylkesordføreren i Innlandet, Thomas Breen (Ap), og Unge Venstres Omar Svendsen-Yagci.

– Det er ikke politikernes oppgave å bestemme hvordan elevene skal kle seg, sa Svendsen-Yagci. Han anklaget Arbeiderpartiets fylkesordfører for å bedrive symbolpolitikk.

– Jeg er pålagt å legge til rette for et trygt og inkluderende arbeidsmiljø for elevene, sa Thomas Breen, og la til at dette er et tiltak som russen selv har ønsket ut fra en spørreundersøkelse utført av Ipsos.

Lektorlagets leder ble spurt om hvordan dette ser ut for dem som jobber i skolen.

– Våre lektorer jobber hele tiden for at elevene skal inkluderes i et godt felleskap. Vi opplever at våre medlemmer støtter tiltak som hindrer fysisk og symbolsk ekskludering, uttalte hun. Nyhuus la til at denne problematikken ikke er like sterk over hele landet, men at der det er et problem, er det et alvorlig problem.

Juridisk tynt

Hans Fredrik Marthinussen, jussprofessor ved UiB, mener vedtaket er problematisk og har et syltynt juridisk grunnlag. Han argumenterer for at dette er en ytring, og at det griper inn i den personlige friheten.

– Russeklær der det bare står skole og årstall er helt uproblematisk. Det som skal forbys, er eksklusjon gjennom synliggjøring av en bestemt gruppering i klasserommet, sa fylkesordfører Breen.

Prøvd den snille veien

Verken Nyhuus eller Breen tror dette blir for krevende å håndheve.

– Krevende situasjoner står lærerne i hele tiden. Nå får vi en god debatt rundt dette. Og så vil vi få veldig nyttige erfaringer nå i Innlandet, avsluttet Nyhuus.

– Vi har prøvd den snille veien i ti år i Norge, og vi ser at det ikke virker, sa fylkesordføreren. Da er han villig til å sette i verk dette tiltaket for å se om man oppnår målet om en mer inkluderende russetid.

– Hvis det blir en dom mot vedtaket, så justerer vi. Dette tar jeg med knusende ro, avsluttet han.