Kompetansekrav: Innført, utvidet og reversert
Trenger du å ha studert faget du skal undervise elevene i? Dette var kjernen i kravet som ble innført i 2012 om at du skal ha studert norsk, matematikk og engelsk for å få undervise i fagene.
Publisert
2012: Krav om faglig kompetanse
Stortinget vedtok i 2012 at de som underviser i de såkalte basisfagene, norsk, matematikk, engelsk, tegnspråk og samisk, skulle ha faglig fordypning i fagene for å få undervise i dem. For barnetrinnet var det krav om minimum et halvt års fordypning (30 studiepoeng), for ungdomsskolen et år (60 studiepoeng).
I andre fag, som historie og kroppsøving, ble det ikke innført tilsvarende formelle kompetansekrav. Det betyr at lærere fortsatt kunne undervise i disse fagene uten et spesifikt antall studiepoeng, så lenge de var kvalifisert som lærere.
2015: For alle lærere
Kravet gjaldt de første årene bare for lærere ansatt etter 2014, men i 2015 vedtok et flertall i Stortinget (H, V, FrP, KrF og Ap) at kravet også skulle ha tilbakevirkende kraft – og lærere ansatt før 2014 fikk ti år på seg til å oppfylle kravene om hhv. 30 og 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk.
Dette skapte voldsomme protester, siden mange yrkesaktive i skolen hadde tatt allmennlærerutdanning, der bredde i fag var prioritert fremfor dybde. De som manglet nok fordypning til å oppfylle kravet om minst 30 eller 60 studiepoeng, fikk frist til 2015 med å ta videreutdanning hvis de fortsatt ønsket å undervise i norsk, engelsk og matematikk.
2022: Reversering
Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk i 2021 til valg på at de ville reversere kravet til fagkompetanse for lærere ansatt før 2014, og dette ble gjennomført ved lovendring i 2022.
Per i dag gjelder kravet om minimum 30 studiepoeng i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk bare for lærere ansatt etter 2014.
To partier for krav
Per i dag er Høyre og Venstre de eneste partiene som i utkast til nytt partiprogram er tydelige på at de vil ha kompetansekrav for å undervise i flere fag:
Høyre vil innføre krav om at lærere som skal undervise i norsk, matte og engelsk, skal ha fordypning i fagene, og vurdere å innføre slike kompetansekrav i flere fag.
Venstre vil innføre kompetansekrav for lærere i flere fag i grunnskolen.
KrF har et eget punkt om rådgivere: Videreføre egen rådgiverutdannelse, og stille krav om at rådgivere i skolen har kompetanse innen rådgivning og karriereveiledning.
Lektorlaget har i alle år hatt en klar politikk på at det bør innføres kompetansekrav for å undervise i alle fag og på alle trinn.
Ti år siden alle skulle oppfylle kompetansekravene
Etter 2015 har tusenvis av lærere tatt videreutdanning, men fortsatt er det mange lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk uten å ha 30 eller 60 studiepoeng i fagene.
Det er fortsatt rundt 15 prosent av lærerne på ungdomsskolen som ikke oppfyller kravene om 60 studiepoeng i engelsk, norsk og matematikk. På barnetrinnet har andelen som underviser uten minst 30 studiepoeng i norsk, blitt redusert fra 20 til 10 prosent, men i engelsk oppfyller bare to av tre lærere kravet om minst et halvt års fordypning i faget.
I alle tabellene er det mulig å se at kurven flater ut etter at kravet om kompetanse også for lærere ansatt før 2014 ble reversert av den sittende regjeringen.
Norsk: 3000 lærere oppfyller fortsatt ikke kravet
De aller fleste som underviser i norsk i barneskolen, har minst 30 studiepoeng i faget. Men hver tiende lærer som underviser i norsk fra 1. til 7. klasse, har ikke tilstrekkelig1 faglig fordypning. Det er tett oppunder 3000 av de totalt 29 000 som jobber som norsklærere på barnetrinnet.
Det er en forbedring fra skoleåret 2015/2016, det første året dette ble målt. Da var det 5900 norsklærere som ikke oppfylte kravet om 30 studiepoeng.
Matematikk: Fortsatt en god kurve
Mange lærere har tatt videreutdanning i matematikk. På ti år er andelen lærere som underviser i matematikk på barnetrinnet, og som har minst et halvt års fordypning i faget, gått fra 64 til 85 prosent. Men fortsatt er det 15 prosent som har mindre enn 29 studiepoeng i matematikk.
I motsetning til for norsk og engelsk, der kurvene har flatet ut de siste årene, er det en sterkere økning i antall lærere som oppfyller kravene om minst 30 studiepoeng i matematikk.
Hver tredje engelsklærer mangler fortsatt kompetanse
Engelsk var det faget på barnetrinnet der den største andelen lærere ikke oppfylte kompetansekravet for å undervise i faget. Over halvparten av engelsklærerne hadde mindre enn et halvt års studier i engelskfaget. Og det er fortsatt det faget hvor det ble innført kompetansekrav i 2015, der flest mangler tilstrekkelig faglig kompetanse for å få undervise i engelsk.
Litt over 18 000 lærere underviste i engelsk inneværende skoleår. Av dette er det nesten 5800 som ikke oppfyller kompetansekravet om minst 30 studiepoeng i faget.
Norsk: 1448 norsklærere oppfyller ikke kravet
7921 lærere underviser i norsk på ungdomsskolene rundt om i landet. 421 har mindre enn et halvt års fordypning i faget – eller ingen studiepoeng i norsk i det hele tatt. Litt over 1000 har mellom 30 og 59 studiepoeng i norsk.
Tallene viste en stor forbedring i årene fra 2015/2016 til 2021/2022. Etter at kravene om minst 60 studiepoeng for å undervise i norsk på ungdomsskolen ble reversert, har den positive utviklingen flatet ut.
Matematikk: Store forbedringer fra 2015
Andelen matematikklærere som oppfyller kompetansekravet om minst 60 studiepoeng, har økt med 29 prosentpoeng på ti år. Like positivt er det at andelen lærere som underviser i matematikk med 0 eller mindre enn et halvt års faglig fordypning, har blitt redusert fra 15 til 5 prosent i samme periode.
Det er likevel urovekkende mange som underviser på 8. til 10. trinn uten tilstrekkelig faglig fordypning. 400 lærere har mindre enn 30 studiepoeng i faget, men underviser likevel ungdomsskoleklasser i matematikk.
Engelsk: Lå best an i 2015
Engelsk var det faget som hadde det beste utgangspunktet da kompetansekravene ble innført i 2015. To av tre engelsklærere på ungdomsskolen hadde allerede oppfylt kravene. Andelen som ikke oppfylte kravene, gikk bratt ned de første seks årene, men den positive utviklingen flatet også her ut etter at kravet om 60 studiepoeng for lærere ansatt før 2014 ble forlatt.
Av totalt 6360 engelsklærere på ungdomsskolen er det nesten 1000 som ikke oppfyller kravet om ett års fordypning. Dette er likevel en kraftig forbedring fra 2015/2016, da over 2000 lærere ikke oppfylte kravene.
