Lønnsoppgjøret er i gang

LO og NHO startet lønnsoppgjøret i offentlig sektor 14. mars, og resultatet i dette oppgjøret er interessant for alle offentlig ansatte siden det tradisjonelt har dannet rammen for hva lektorer kan forvente i lønnsøkning.

2,7 % prisvekst – men usikkert

Økt kjøpekraft – eller reallønnsvekst – er det klare signalet fra LO. Det betyr at de må forhandle frem et resultat som ligger over det man regner med blir prisveksten for 2025 – og her er det stor usikkerhet.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som leverer tallene som skal danne en felles basis for partene i lønnsoppgjøret, justerte prisvekstanslaget fra 2,5 til 2,7 rett før LO og NHO startet forhandlingene sine.

Det lå an til lavere prisvekst, men i mars kom SSB med dårlig nytt: Prisene på matvarer økte med 7,5 prosent det siste året. Når vi vet at Norges Bank styrer renten for å oppnå en prisvekst på rundt 2 prosent årlig, er det usikkerhet rundt de varslede og forventede rentekuttene.

Lønnsvekst på 4,3 % – men usikkert

Norges Bank måler forventningene om blant annet lønnsvekst hos økonomieksperter, partene i arbeidslivet, husholdningene og næringslivsledere. I siste undersøkelse kom det frem at økonomene regner med en lønnsvekst på 4,3 prosent i 2025 – men dette var altså i februar, før prisveksten ble justert opp.

Gitt den urolige verdenssituasjonen, usikkerhet rundt valuta, toll og strømpriser, er det vanskelig å si noe sikkert om hva vi kan forvente i det kommende lønnsoppgjøret.

Vil ha reallønnsvekst

– Lektorlaget og Akademikerne har i år en klar forventing om reallønnsvekst for våre medlemmer, og vi mener at lang utdanning må gi uttelling, sier David Maximilian Graatrud, forhandlingsansvarlig for Lektorlaget i kommunesektoren.

I 2024 hadde lektorene et brukbart lønnsoppgjør, men ser man på lønnsutviklingen til lektorer over tid, ligger lektorene fortsatt etter, påpeker han.

– Dersom vi skal ha en fellesskole med høy kvalitet i hele landet, må alle elever undervises av kvalifiserte lektorer og lærere. Lønn er et virkemiddel som må brukes, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

Hun advarer mot å bruke sparekniven på skolene i en tid der kommuneøkonomien er presset. Ikke minst tror hun en bedre lønnsutvikling kan bidra til å gjøre noe med den dramatiske nedgangen i søkere til lærer- og lektorutdanningene.