Mer informasjon om elevene

Regjeringen ønsker å opprette nasjonale individregistre over barn i barnehage og grunnskole. Forslaget skal sikre at utviklingen av barnehage og skole i større grad kan baseres på kunnskap og innsikt.

Sikre kunnskapsbaserte tiltak

- Individregistre vil gi oss muligheten til å følge opp barnas utvikling over tid og sikre at politikken vi utformer, er mer kunnskapsbasert og treffsikker, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

- Registrene vil gi bedre kunnskap om hvilke tiltak som virker, og hva som ikke virker. Ved å få bedre oversikt, kan vi bidra til at flere fullfører skolegangen med et godt læringsutbytte, og sørge for mindre sosiale forskjeller, sier hun.

I dag finnes ingen nasjonale registre for de samme grunnleggende dataene nasjonalt. Det innebærer at man ikke har nasjonale data om viktige temaer som sosial ulikhet, spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæring, skolefravær og sammenhengen mellom disse forholdene.

Strenge regler

Personopplysninger om barn skal behandles særlig strengt, og selv om dette griper inn i personvernet, mener regjeringen at samfunnsnytten her er større enn ulempen.

Ble foreslått i 2019

Mangelen på kunnskap i skolen ble påpekt allerede av Stoltenbergutvalget i 2019. Lektorlaget var blant de svært få som støttet utviklingen av et nasjonalt register.

Camilla Stoltenberg var leder av Stoltenbergutvalget (2019). Et av de viktigste tiltakene utvalget foreslo, var å styrke kunnskapsgrunnlaget i skolesektoren, blant annet gjennom et nasjonalt register som kan gi et konsistent nasjonalt kunnskapssystem om norsk skole.

Uforsvarlig og uetisk

- Camilla Stoltenberg gikk så langt som å si at det er uforsvarlig og uetisk å fortsette utviklingen av skolen med et så svakt kunnskapsgrunnlag som vi har i dag. Dette gjelder fortsatt. Mangelen på god kunnskap og muligheten for å koble flere datakilder gjør det vanskeligere å ha en faktaorientert diskusjon om skolens utvikling, sier Helle Christin Nyhuus.

Fordi registerforskning kan studere sammenhenger mellom store datamengder, gir den et langt bedre grunnlag for gode, informerte beslutninger.

Mange var kritisk

I 2019 var mange kritiske til forslaget om et nasjonalt register, og mente dette ville føre til mer kartlegging og testing i skolen. Stoltenbergutvalget ønsket imidlertid å erstatte lokale kartlegginger og undersøkelser av varierende kvalitet med én felles kunnskapsbase med forløpsdata. Den store verdien ligger i å kunne følge store kohorter gjennom hele skoleløpet og faktisk kunne si noe om hva som støtter barn og unges læring og utvikling.

Lektorlaget støttet i 2019 forslaget om et nasjonalt kunnskapssystem om skolen som vil heve datakvaliteten og dataomfanget for skolesektoren, og som kan styrke personvernet ved at det følger GDPR og Datatilsynets krav.