Pandemiens lange skygger
Lavere stamina og læringstap, særlig i norsk og matte, samt utenforskap og manglende sosial trening. Dette er noen av ettervirkningene etter pandemien.
Publisert
Sist oppdatert
En ny studie fra NIFU har sett på langtidseffektene av pandemien. De finner at nedstengningen og perioden etter fikk betydning for både undervisning, læring og sosiale relasjoner for de aller fleste skoler, men at det varierer.
12. mars 2020 stengte alle Norges barne- og ungdomsskoler. De påfølgende årene med pandemi medførte en skolehverdag med ulike grader av smitteverntiltak og kortere perioder med hjemmeskole.
Studier gjennomført under pandemiens første periode dokumenterte at bekymringen overordnet sett var velbegrunnet når det gjelder ungdoms trivsel og psykiske helse.
De fleste elever klarte seg relativt bra, men årene med pandemi preget og preger fortsatt elevmassen. Dette handler om lavere stamina og læringstap, særlig i norsk og matte, samt manglende sosial trening, og erfaringer med utenforskap. Flere skoler rapporterer om økt fravær og flere elever som sliter med skolevegring.
Forskerne finner at tendensene er sterkere for elever som bor i sentrale strøk der det under pandemien var et høyt smittetrykk. Dette gjelder særlig områder der befolkningen har lavere sosioøkonomiske ressurser.
Pandemien forsterket allerede eksisterende former for ulikhet – både faglige og sosiale. Pandemien kan også sies å ha forsterket andre eksisterende utviklingstrekk, som digitalisering i skolen og elevers bruk av skjerm i hverdagen.
