Skolens motstandskraft
Totalberedskapen ved krig og kriser skal styrkes i Norge. Skolen et helt vesentlig for å bygge motstandskraft mot desinformasjon.
Publisert
På nyåret la regjeringens frem en totalberedskapsmelding. Norge skal være bedre rustet til situasjoner med krise, krig eller væpnet angrep. Med denne stortingsmeldingen vil Støre-regjeringen legge til rette for utviklingen av totalberedskapen for å styrke motstandskraften i hele befolkningen.
Urolige tider
Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og en tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter som USA og Kina om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt, preger vår tid. Teknologisk utvikling utfordrer sikkerhet og beredskap. Klimaendringene øker risikoen for naturfare her hjemme, og kan forsterke migrasjon og konflikter globalt. I møte med denne samfunnsutviklingen må Norge styrke sin samlede forsvarsevne.
Det vil ikke være godt nok om undervisning om demokrati og kritisk tenking overlates til ufaglærte som verken har studert relevante fag, eller har erfaring til å takle kontroversielle temaer på en god måte i klasserommene.
Helle Christin Nyhuus
Støtte i læreplanen
Våren 2025 legger regjeringen frem strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Skolen er sentral i dette arbeidet. I meldingen heter det: For at barn og unge skal lære seg å stå imot påvirkningsoperasjoner og desinformasjon, er det viktig med god og tilpasset informasjon. Og at læreplaner og overordnet del legger vekt på at elevene skal undervises i kritisk tenkning, demokrati og medborgerskap.
Må kunne det de underviser i
– Vi har et læreplanverk som legger til rette for at elevene skal lære kritisk tenking, og at de skal bli godt skolert i demokrati og medborgerskap. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at elevene møter skolerte lærere og lektorer, som faktisk kan disse temaene. Det vil ikke være godt nok om undervisning om demokrati og kritisk tenking overlates til ufaglærte som verken har studert relevante fag, eller har erfaring til å takle kontroversielle temaer på en god måte i klasserommene, sier Helle Christin Nyhuus.
Folkehøgskolene bidrar
I meldingen trekkes også betydningen av folkehøgskolene, og deres arbeid for demokratisk bevissthet. Rundt 6000 elever går hvert år på Norges 80 folkehøgskoler. Målsetningen til skolene skal fremme allmenndanning og folkeopplysning, og bidra til at kunnskap og holdninger brukes til fellesskapets beste. En viktig del av dette er å skape bevissthet om hva et demokrati er nasjonalt og internasjonalt, og å bidra til en motstandsdyktig befolkning med kunnskap, vilje og mot til å stå opp for demokratiske verdier.
