Trongt om plassen

Det betyr at over 350 000 norske elevar har for liten boltreplass i friminutta.

Rapporten Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler viser at 39 prosent av norske grunnskular har for liten plass på uteområdet. I byane er det berre 13 prosent av grunnskulane som oppfyller minimumsnorma på 50 m² per elev. Det betyr at over halvparten av norske grunnskuleelevar har for lite uteområde på sin skule.

Første gode oversikt

Forskarar ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet, Norsk institutt for naturforskning og Norges idrettshøgskole har gjort ei omfattande kartlegging av 372 representative grunnskular over heile landet. Det er første gong ein har fått tal på kor stor plass norske elevar har til å vere aktive i skuletida. Rapporten, som er laga på oppdrag frå Helsedirektoratet, blir grunnlaget i vidare arbeid med retningslinjer.

Byskulane kjem dårlegast ut

Gjennomsnittet er bra, med 67 m² per elev. Men det er store skilnadar, og særleg byskular har ofte svært små uteområde. Forskarane har også sett på kva slags grøntareal som finst innanfor ein radius på 200 meter frå skulen. Byskulane kjem dårleg ut også her. Og skulane som har dei minste uteareala, har i tillegg mindre innslag av natur og naturlege dekke.

Er arealnorma berre eit ideal?

Det kan vere at arealkravet vert redusert frå 50 m² til 30 m² per elev. Argumentet er at kvaliteten på uteområdet kan kompensere for mindre areal, særleg i urbane strøk, der arealpresset er størst. I denne nye rapporten utfordrar forskarane denne tilrådinga.

Skal ei arealnorm fungere som eit ideal eller som ei realistisk tilpassing? er spørsmålet dei stiller. Forskarane viser til at små uteområdebidreg til trengsel og redusert variasjon i aktivitetar og kan bidra til å forsterke negative konsekvensar for trivsel og læring. Trengsel i uteområda kan redusere borna si oppleving av fridom og sjølvstyrt leik, og studiar har vist at høgt belegg på uteområde kan redusere den sosiale interaksjonen og føre til konfliktar mellom brukargrupper, ekskludering og mindre fysisk aktivitet.

Små uteareal kan vidare skape organisatoriske utfordringar i skolekvardagen, som behov for å dele elevgrupper og tilpasse tidsplanar for å unngå trengsel. Ein slik strukturert bruk av uteareala går ut over den spontane bruken. Høgt brukspress på uteområda påverkar dessutan elevane sitt val av aktivitetar, der meir strukturerte og konkurranseprega aktivitetar ofte får prioritet over fri og meir variert leik.

Forskarane meiner at ein reduksjon i norma til 30 m² per elev ikkje styrkjer kvaliteten, men tvert imot kan bidra til å legitimere ei allereie uheldig utvikling. Kvar 5. skule ligg i dag under 30 m², og erfaring har vist at når krava til arealstørrelse forsvinn, så går arealstørrelsen ned.