Mer praktisk skole
Vil se på fellesskolen
En mer praktisk skole er lansert, og samtidig varsler regjeringen en større diskusjon om fellesskolen som samfunnsinstitusjon.
Publisert
Sist oppdatert
Den enkelte elevs rettigheter er viktige, men en ensidig vekt på enkeltindividet kan gå på bekostning av fellesskapet og det kollektive. Svekkes dette i skolen rammer det også fellesskapslimet skolen skal være.
Fra Ungdomsmeldingen 5.–10. trinn
Regjeringen ønsker en mer praktisk og variert skolehverdag. I september la regjeringen frem stortingsmeldingen med en rekke tiltak for å snu den negative utvikling med lavere trivsel, lavere motivasjon og nedadgående læringsresultater.
- Det er mange positive signaler i meldingen, men selv om intensjoner og retning er bra, følges det dessverre ikke opp med de ressursen som skal til for å lykkes i å oppfylle målene regjeringen ønsker, sier Helle Christin Nyhuus.
- Det er ikke småtteri som skal løses ved at skolen skal bli mer praktisk og variert, sier hun og er derfor skeptisk til at det igjen legges mer på lektorer og lærere uten at det følges opp med bedre rammer for oppgavene.
Det handler om å balansere bok og skjerm. Vi skal legge kunnskap og føre-varprinsippet til grunn for utviklingen.
Fra Ungdomsmeldingen 5.–10. trinn
Ressursen inn i klasserommene
Skolen skal stille krav til elevene, ha forventninger og gi støtte når det trengs.
Fra Ungdomsmeldingen 5.–10. trinn
Lektorlaget har vært kritisk til at de ressursene som følger med i satsingen i for stor grad kanaliseres til direktorat og nasjonale sentre som skal lage støtteressurser og veiledere.
- Høyt utdannede lektorer og lærere klarer med sin faglige tyngde å legge opp til både variert og praktisk undervisning om rammene er på plass. Det vi si overkommelige gruppestørrelser, og nødvendig utstyr og materiell, sier Nyhuus.
Hun mener regjeringen heller burde vist mot til å innføre kompetansekrav for å undervise i fagene, enn å satse på veiledninger og støtteressurser som primært treffer de ufaglærte som underviser i skolen.
Fremtidens fellesskole
Nyhuus mener det er spennende at regjeringen vil ha en større og grundig gjennomgang av skolen som samfunnsinstitusjon. Lektorlaget støtter forslaget om å utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn.
– Mandatet bør framheve, som de også skriver i meldingen, at skolens mål og verdier skal stå støtt. Når samfunnet rundt endrer seg, skal man ikke bare tilpasse seg, men å være en motvekt, understreker hun.
Det er læreren som vet hva som motiverer, fungerer og engasjerer i sin klasse.
Fra Ungdomsmeldingen 5.–10. trinn
Lektorlaget ber Stortinget sørge for at samtlige lærerorganisasjoner blir representert i det nye offentlige utvalget som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn.
Viktige diskusjoner
– Her tror og håper jeg vi vil få noen svært viktige diskusjoner, sier Nyhuus. Hun peker blant annet på fraværsgrense, eksamen, og balansen mellom elevrettigheter og plikter. Hvilke elevgrupper tapte på at fraværsgrensen ble borte? På den massive digitaliseringen? Og hvem vil tjene på langsvarsoppgaver hvor man kan få mye hjelp hjemmefra?
Gjennom årene har Lektorlaget advart mot at det ofte er guttene og elever med lav sosioøkonomisk status som faller ut når skolen har latt seg drive med av nye pedagogisk påfunn.
- Vi må ta inn over oss at den norske skolen har blitt dårligere på å løfte de faglig svakeste elevgruppene. En fellesskole som ikke lykkes med sosial mobilitet og sosial utjevning, har ikke den verdien intakt som fellesskolen i sin tid bygde på.
Når elever opplever stress og ubehag i møte med skolens krav og forventninger, må ikke skolen fire på kravene, men lære barn og unge å håndtere situasjoner de vil møte resten av livet.
Fra Ungdomsmeldingen 5.–10. trinn
- Jeg ser frem til en bred diskusjon om utviklingen av skolen, avslutter hun.
