DEBATT
Kunstig intelligens i skriveopplæringen
I grunnleggende skriveundervisning er bruk av kunstig intelligens ødeleggende.
Når alle andre bønder aler opp gris, da skal du ale opp sau, lærte farfar, bonden, meg. For når alle senere skal selge grisene de har alet opp, så faller prisen i markedet for svinekjøtt, mens du tjener gode penger på å gå motstrøms i markedet. Når alle andre aler opp sau, da skal du ale opp gris, sa farfar.
Utdanningsetaten og utdanningsbyråden i Oslo synes alle elever og studenter skal konsentrere seg om å bruke kunstig intelligens, fordi kunstig intelligens er kommet for å bli. Valg av strategien «medstrøms» eller «motstrøms» i den digitale utviklingen i utdanningssektoren bør ikke bli avgjort av hva teknologibransjen mener er «kommet for å bli».
For å kunne gjøre bruk av kunstig intelligens som arbeidstakere trenger elever å lære seg grunnleggende bruk av egen intelligens.
For tidlig introduksjon av kunstig intelligens i grunnleggende utdanning vil komme til å utdanne unge arbeidstakere som er flinke til å bruke de første modellene av kunstig intelligens, med deres barnesykdommer. Disse arbeidstakerne vil neppe verken bli fremtidige arbeidsmarkedsvinnere eller være med på å utforme kreativ ny teknologi for fremtiden.
For å kunne gjøre bruk av kunstig intelligens som arbeidstakere trenger elever å lære seg grunnleggende bruk av egen intelligens. Elever kan ikke få all læring gjennom fingrene, læring kan ikke gå utenom hodet og hjernen. Læring skjer langsomt.
Utdanningssektoren i land som satser på å utvikle grunnleggende kompetanse i realfag, teknologi og andre fag, vil skape miljøer av unge mennesker som er i stand til å skape ny fremtidsrettet teknologi, heller enn å være avhengige forbrukere av teknologien som i morgen vil være gårsdagens teknologi. Det er risikabelt å kaste tradisjoner over bord for å være «medstrøms» på seneste trend innen digital teknologi.
Å skrive er å tenke og skrive samtidig.
I grunnleggende skriveundervisning i grunnskole og videregående skole er bruk av kunstig intelligens ødeleggende. Å lære å skrive er å lære å gjøre to ting samtidig, å skrive og tenke samtidig. Å avlaste tankevirksomhet når man skriver, eller å avlaste skrivevirksomhet mens man tenker, kan være relevant for elever som strever med å gjøre begge deler samtidig: å tenke og å skrive.
KI egner seg ikke som hovedferdselsåre, riksvei, for all skriveopplæring i skolen.
Imidlertid – overlater skolen skriveundervisning til teknologi å gjøre den ene eller den andre av de to prosessene, å skrive og å tenke, som elever trenger å mestre å gjøre samtidig, så lærer elevene aldri å skrive selvstendig. Elevene vil ikke finne sin egen stemme, som de kan bruke til å tenke selvstendig med i skriveprosesser, gjøre seg egne tanker gjennom å skrive.
Bruk av KI i skolen kan i beste fall være en viktig midlertidig nødutvei for elever med dysleksi eller andre skrivevansker, men KI egner seg ikke som hovedferdselsåre, riksvei, for all skriveopplæring i skolen. KI vil for majoriteten av elever først og fremst bli en krykke de venner seg til å bli avhengige av, og langt fra en verdifull sparringspartner.
Å støtte svake elever i å skrive krever ikke KI. Elever som strever med å skrive og tenke samtidig, kan med en medelev, lik syklister på en tandemsykkel, trene på å skrive ved å dele og bytte på det å tenke og å skrive. Eleven skriver hva den andre eleven tenker og sier. Da trener elevene i fellesskap seg frem til gradvis å kunne mestre å skrive og tenke samtidig, som jo er målet å klare på egen hånd.
Et lite fåtall av de flinkeste av elevene kan likevel bli flinkere til å skrive ved bruk av kunstig intelligens, men først etter de har knekt koden for det å skrive og tenke samtidig. Kun da, og kun for disse elevene, kan KI bli den effektive sparringspartneren tilhengerne av bruk av kunstig intelligens hevder vil hjelpe alle elever med å bli flinkere til å lære å skrive. Imidlertid trenger også de flinkeste elevene fred fra digital støy for å kunne konsentrere seg om å utvikle egen evne til å skrive selvstendig og tenke selvstendig, og ikke konformt.
Papir og penn er kommet tilbake for å bli.
Bruk av kunstig intelligens i skolen gir store problemer for lærerens vurdering av elevenes arbeid. Lærerne må gi mer krevende oppgaver til elevene for å prøve å gjøre det å svare på skriveoppgaven vanskelig for kunstig intelligens. Stadig mer akademisk krevende skriveoppgaver gjør det stadig vanskeligere for de elevene som ikke er blant de flinkeste, å mestre å skrive oppgavene lærerne gir elevene.
De av elevene som ikke er blant de flinkeste, blir frustrert og fristet til å prøve å lure læreren og likevel bruke KI for å skrive oppgaver som det blir vanskelig for dem å mestre uten. De håper de ikke blir oppdaget. Kravene om å skrive kreative, avanserte akademiske tekster på stadig høyere nivå er i realiteten uoppnåelig for altfor mange elever uten å kunne gjøre bruk av nettopp KI.
KI vil hele tiden bli bedre. Det er et rustningskappløp, der KI får lære mye og bli dominerende i skolen, men der elevene i det lange løp taper.
Teknologibransjen bør ikke få fortsette å sette premissene for den digitale utviklingen i skolen og heller ikke for bruken av KI i skolen.
For øvrig bør digitaliseringen av norsk skole granskes!