LEDER - INGER JOHANNE REIN
Kvikk Lønnsjen
Tenk om lønnsveksten ble balansert mot inflasjonsbanen for sjokolade.
150 000 i lønnsøkning for en nyansatt lektor? Ja, det hadde vært saken hvis lønnsveksten ble balansert mot inflasjonsbanen for sjokolade. Tull, selvsagt, men ikke helt. Sjokoladeprisene steg 24,2 prosent fra februar 2024 til februar 2025, noe som er den sterkeste tolvmånedersveksten i sjokoladepriser målt noensinne.
La oss si at lønna di øker med 4-5 prosent i 2025. Hvis prisen på sjokoladen, og andre matvarer du måtte trenge for et balansert kosthold, øker mer enn dette – da er kjøpekraften din svekket. Reallønna di har gått ned.
Verken lønn eller arbeidsbetingelser ser ut til å være gode nok til å lokke unge inn i læreryrket.
Forventet prisvekst er sentral for LO, som forhandler først i de offentlige lønnsoppgjørene. Og oppgjøret i konkurranseutsatt industri er viktig for lektorene fordi det tradisjonelt danner rammen for hva lærere, lektorer og andre offentlig ansatte kan regne med. LO gikk inn i forhandlingene med ett klart krav: reallønnsvekst. Men når det er så stor usikkerhet rundt forventet prisvekst i 2025, er det vanskelig å være sikker på hva som må til for å sikre lønnsvekst til sine medlemmer.
Lønn er et av de viktigste midlene for å rekruttere og beholde ansatte i alle yrker – ikke bare i skolen. Rekrutteringen inn til lærer- og lektorutdanningene stuper. Skoleeierne kan vise så mange grafer de vil om hvor god de synes lønnsutviklingen i skolen er, men faktum er at verken lønn eller arbeidsbetingelser ser ut til å være gode nok til å lokke unge inn i læreryrket.
Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, er tett på rekrutteringssvikten. I fjor var UiS den ene av to institusjoner som opprettholdt karakterkravene for lærerutdanningene. Resultatet var en så stor nedgang i søkere, at de må fravike kravet. I år vil de ta opp studenter med to i norsk og to i matte. Alternativet er å legge ned studieretninger. Bekymringen er at dette vil gjøre noe med kvaliteten på kandidatene som kommer ut i andre enden.
De har sett det på nært hold, og de velger det vekk.
Vi gjør virkelig vårt for å friste studentene til å søke lærerutdanningene, men problemet er at de ikke vil blir lærere, sa han. Mohn sa videre at han ikke tror det handler om å fremsnakke yrket mer: Dette er en undervurdering av ungdommene. De er 19 år og har gått 13 år på skolen. Hvis det er ett yrke de vet en del om her i verden, så er det læreryrket. De har sett det på nært hold, og de velger det vekk, sa han.
Undersøkelser av de unge viser at de ønsker trygghet og fleksibilitet i jobben. De vil ha karrieremuligheter – og de vil ha lønn i tråd med innsats og resultat.
Og da er vi tilbake der vi startet: Kommunene trenger flere lærere, men de unge vil ikke bli lærere med mindre lønna står i forhold til den innsatsen som legges inn. Spørsmålet er om arbeidsgiversiden er villig til å reelt satse på lønn som et virkemiddel i skolen.
Så da er det bare å råflotte seg med en Kvikk Lunsj mens vi venter på svar