Speilvrengt subjektivitet

Vi har hatt syv år med den såkalte mobbeparagrafen og § 9A-5. Da endringene i opplæringslova ble innført i august 2017, var hensikten nulltoleranse mot mobbing i skolen og skjerpet aktivitetsplikt når voksne krenker elever.

Intensjonene var uten tvil gode, men baksiden var at mange lærere og lektorer i skolen opplevde seg nærmest rettsløse i møte med elevklager. Elevenes subjektive opplevelse av å være krenket fikk for stor definisjonsmakt.

Det er åpenbart viktig at mobbing eller krenkelser må defineres som en handling, ikke utelukkende som en opplevelse. Først når man kan diskutere saken i lys av hva som har skjedd, og ikke kun opplevd, er det mulig å treffe rettferdige avgjørelser i konfliktsituasjoner.

Den danske professoren i psykologi, Svend Brinkman, ga nylig ut boken Opplevelsessamfunnet – om viktigheten av å innse at livet ditt er mer enn bare opplevelser. Her peker han på at subjektive opplevelsen blitt det sentrale omdreiningspunktet i diskusjoner om hva som er rett på bekostning av referanser til den felles verden vi lever i. Han mener løsningen er fakta: Følelsene våre lar seg oppdra av kjensgjerninger, men da må det være noen der ute som kan opplyse oss. Forskere, medier, og ikke minst skolen. Vi må lære opp våre barn og unge, og for så vidt en del voksne, til å undersøke verden og hendelser så saklig og ærlig som mulig i stedet for å konkurrere om å få egne subjektive opplevelser til å fylle mest mulig i alle diskusjoner.

Nettopp derfor er debatten løftet av ansatte ved Oslo katedralskole i et innlegg i Aftenposten tidligere i år viktig. Foranledningen var at lærerne ved skolen ble anklaget for å være rasistiske.

De ansatte forteller om et stadig mer krevende klima for å ta opp kontroversielle tema i klasserommet. Det er tidvis som et minefelt å gå inn i, og de opplever i økende grad protester fra elever og foresatte. Det hadde vært så mye mer behagelig å la være. Det ville vært tryggere for oss å unngå kontroversene, skriver de. Men de velger likevel å gå inn i krevende debatter og tematikk i klasserommene, fordi det er en del av samfunnsoppdraget; å utdanne medborgere i et demokratisk samfunn.

Da er det viktig at de kjenner på en tillit fra ledelsen. Det er dessverre ikke så store endringer i § 9A-5 fra høsten av som mange hadde håpet på. Rent kosmetisk heter det nå kapittel 12 og § 12-5. På den positive siden er det føyet til en presisering om at grunnløse påstander fra elevene ikke skal meldes oppover i systemet. Det er også presisert at det skal være objektive vurderinger av om en krenkelse har skjedd eller ikke.

Følelser er legitime, og perspektivet man ser verden fra vil alltid være subjektivt, men det må være et vindu mot virkeligheten, og ikke et speil man ser seg selv i.