Det viktige og vanskelige

Mandag 4. november startet rettssaken mot åtte ungdommer som er tiltalt for å ha medvirket i terrordrapet av Samuel Paty. Den franske ungdomsskolelæreren ble halshugget i 2020 etter å ha vist elevene tegninger fra satiremagasinet Charlie Hebdo da han underviste om ytringsfrihet. Temaet ble en del av timeplanen i Frankrike etter terrorangrepet i 2015 mot magasinet.

Dette er en ekstrem hendelse, men Samuel Paty utførte bare lærergjerningen sin. Og det er ingen tvil om at denne hendelsen gjorde at mange lærere, både i og utenfor Frankrike, ble mer engstelige for å ta opp kontroversielle temaer i klasserommene i ettertid.

På Lektorkonferansen løftet Lektorlaget nettopp dette temaet – ytringsfrihet og demokratiopplæring i skolen. Selv om det er krevende, er det en viktig del av samfunnsoppdraget til lærere og lektorer å trene elevene i å delta i den demokratiske samtalen, til å tåle uenighet og bli utfordret på temaer selv om det kan oppleves vanskelig.

I en fersk medlemsundersøkelse kommer det likevel frem at halvparten av lektorene kvier seg for å ta opp enkelte kontroversielle temaer av frykt for å krenke noen av elevene eller bli misforstått. Seks av ti svarer mener det er godt ytringsklima i klassene, men flere peker på at ytringsrommet er blitt smalere. Halvparten av lektorene forteller om tausere klasserom – dette som skal være en trygg arena hvor de skal tåle uenighet, tåle å høre motstemmer og øve seg opp i toleranse overfor andre.

Det trengs både mot og faglig integritet for å gå inn i vanskelige temaer, vel vitende om at man kan bli møtt med beskyldninger om krenkelser. Ikke minst så vi dette da lærerne ved Oslo katedralskole ble beskyldt for rasisme fordi de brukte en tekst om rasisme i norsktimene der «n-ordet» ble brukt. 37 av lærere tok til motmæle og skrev innlegget Vi blir anklaget for rasisme når vi underviser om rasisme i Aftenposten i mai 2024. Innlegget og debatten som fulgte gjorde at lærerne ble tildelt Fritt Ords Honnør.

Det dypt tragiske med drapet på Samuel Paty er at han bare gjorde jobben sin, og han gjorde det på en hensynsfull måte. Ifølge skolen han jobbet på, pleide han å si at de elevene som ikke ville se karikaturtegningene kunne forlate rommet før de ble vist.

Rettssaken foregår i en spesialdomstol for terrorforbrytelser i Paris, og det er satt av sju uker. De tiltalte risikerer opptil 30 år og livstid i fengsel. Gjennom den pågående rettssaken blir vi påmint det meningsløse drapet på en kollega, angrepet på ytringsfriheten, men også angrepet på den grunnleggende tryggheten lærerne trenger for å utøve sin gjerning.