POLITISK LEDER HAR ORDET
Berøringsangsten i klasserommet
Tause klasserom og lærere med berøringsangst er en fare for demokratiet. Skolen må være en arena for å trene på åpen debatt og kritisk tenkning – selv om temaer oppleves personlige.
Halvparten av våre lektorer kvier seg for å ta opp kontroversielle temaer fordi de frykter å bli misforstått eller at elever blir krenket.
Berøringsangst i klasserommet for kontroversielle temaer har blitt en del av en ny arbeidshverdag for mange lektorer og lærere. Hvor omfattende selvreguleringen er, vet vi ikke, men vi vet at halvparten av våre lektorer kvier seg for å ta opp kontroversielle temaer fordi de frykter å bli misforstått eller at elever blir krenket.
Velger man å gå inn i vanskelige temaer, vet vi at det kan bli store diskusjoner – både i og utenfor klasserommet. Kronikken i vår fra lærerne ved Oslo katedralskole og debatten som fulgte, er kanskje det tydeligste eksempelet. Lærerne ved Oslo katedralskole var mange og kanskje derfor i stand til å stå i debatten da den kom.
Elevgruppene våre er mangfoldige. Noen har spiseforstyrrelser, noen er skeive eller har skeive foreldre, noen har funksjonshemming, noen er barn av innvandrere, noen har samisk bakgrunn, noen har psykiske lidelser, noen har opplevd vold og overgrep, noen er unnfanget med assistert befruktning, noen kommer fra hjem med dårlig råd og trangboddhet. Bare for å nevne noe. En tidligere elev, som har utdannet seg til lektor, sa følgende: «Ikke visste jeg at dere lærere visste så mye om oss, og at det er så mye å vite og ta hensyn til.»
Mye vi er pålagt å undervise i, kan derfor være personlig og vanskelig for en eller flere elever i klassen. Det er imidlertid en del av samfunnsoppdraget vårt å undervise i ulike faglige temaer, selv om det berører noen i elevgruppen, og selv om de opplever det som kontroversielt at det tas opp og diskuteres i klasserommet.
Dette er en krevende del av vår arbeidshverdag, men verken skolemyndigheter eller skoleeiere er spesielt oppmerksomme på dette.
Daglig står lektorer i situasjoner hvor faglige og sosiale avveininger må tas i undervisningen. Noen er redde for at kontrollen i klasserommet skal glippe. At reaksjonene på faglige temaer skal bli for sterke, at en skal bli anklaget for å krenke elever en har ansvaret for. At en blir filmet i timen, setninger blir tatt ut av sammenheng og delt på sosiale medier. Lektoren og læreren i klasserommet har stor omsorg for og lojalitet til sine elever. Det er en av grunnene til at flere er forsiktige med å ytre seg om vanskelige temaer.
Dette er en krevende del av vår arbeidshverdag, men verken skolemyndigheter eller skoleeiere er spesielt oppmerksomme på dette. Utdanningsdirektoratet må hente kunnskapen og erfaringene fra dem som står i klasserommet, ikke bare fra politiske skoleeiere og skoleledere. Og vi kan gjenta oss til det kjedsommelige, for vi vet hva som ville gjøre det enklere for lærere og elever:
Gruppestørrelser:
Det må det tilrettelegges for undervisningsgrupper som muliggjør også faglig utvikling i
temaer som kan oppleves personlig krevende for unge mennesker.
Faglig kompetanse:
Den som underviser, må kunne faget det undervises i. Særlig viktig er dette i kontroversielle temaer, der det gir trygghet til å gå inn i vanskelige temaer.
Gode ledere:
Skoleledere må være lærernes og lektorenes leder – særlig i krevende situasjoner. Det skal være trygt å ta opp kontroversielle temaer i klasserommet for å utdanne og danne elevene – og hvis det smeller, da må du vite at du har lederen din i ryggen.