Hvem har stort læringspotensial?

Vil bli bedre på evnerike elever

– Vi må oppdage og utfordre elever med stort læringspotensial på en bedre måte enn i dag, sier byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden.

Elever med stort læringspotensial har en del karakteristikker som skiller dem fra andre elever, som for eksempel:

• en indre motivasjon for å lære som gjør at de ikke alltid bryr seg om karakterer veldig opptatt av «hvorfor» ting skjer
• tilegner seg ny kunnskap raskt
• trives med komplekse oppgaver
• kan kritisere medelever og lærerens beslutninger og konklusjoner

Fire kategorier

Elever med stort læringspotensial ble først satt på dagsordenen i 2016 med Jøsendalutvalget. De fikk i oppdrag å se på hva høytpresterende elever hadde behov for i skolen. Elever med stort læringspotensial er en samlebetegnelse på en heterogen elevgruppe som utgjør 10–15 prosent av elevgrunnlaget i norsk skole. Dette er: «Elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende kaller vi elever med stort læringspotensial.»

Jøsendalutvalget slo fast at kunnskap om mangfoldet innenfor denne gruppen er avgjørende for å klare å identifisere dem. De delte gruppen inn i fire kategorier.

1 Høyt presterende elever

Dette er de typisk skoleflinke. Det er elever som tilpasser seg godt og liker skolen godt. De knekker skolekoden lett, leverer på krav og forventninger, jobber hardt, liker rutiner og er fornøyd med eget arbeid. De gjør det gjerne bra på prøver og tester og har generelt høy måloppnåelse.

2 Elever med ekstraordinært læringspotensial

Disse utgjør 2–5 prosent av elevene. De kan ligge kunnskapsmessig langt foran medelevene i ett eller flere fag. De er kunnskapssøkende, tenker abstrakt, liker problemløsning og kompleksitet. De er ofte utholdende, men misliker rutinearbeid og repetisjon og kan vegre seg for å fullføre oppgaver de oppfatter som uinteressante.

3 Elever med stort, men uforløst læringspotensial

Disse elevene kunne ha prestert godt, men gjør det ikke. De får ikke passende utfordringer, og ender som underytere. Ofte mister de da motivasjon til å lære og utvikler ikke gode studieteknikker. De står i fare for å få et lavt akademisk selvbilde og negative holdninger til skolen.

4 Elever med stort læringspotensial som har tilleggsvansker

Dette er gruppen det kan være vanskeligst å oppdage. Dette er elever med stort læringspotensial, men som i tillegg har diagnoser, lærevansker eller fysiske utfordringer. Det kan være dysleksi, autisme, ADHD, for å nevne noe. Elevene kan ha sosiale og emosjonelle vansker eller komme fra familier med lav sosioøkonomisk status.