Spent stemning i Østfold

Nedbemanninger og omorganiseringer er ikke uvanlig i videregående opplæring. Skoler slås sammen, elevtallene og undervisningstilbudet endrer seg, og det er stadig økonomiske innstramninger. Kuttene i klasser og tilbud i de videregående skolene i Østfold er likevel av et slikt omfang at alle ansatte vil merke det. Ingen av skolene er uberørt av kuttene som skal iverksettes allerede til høsten.

– Det er fortsatt mye som er usikkert, men vi vet at det blir rundt 40 færre klasser til neste skoleår. Tilbud kuttes, eller flyttes, og vi vet at det skal fylles opp i alle klasser for å spare penger, sier Trine Lise Gressløs, hovedtillitsvalgt for Lektorlaget i Østfold fylkeskommune.

Frykter oppsigelser

Ifølge Østfold fylkeskommune innebærer kuttene en nedbemanning på rundt hundre årsverk over de nærmeste årene. Dette tallet omfatter også naturlige avganger knyttet til pensjonsalder. Frykten hos mange som jobber i videregående skoler i Østfold er at prosessen fører til overtallighet og i verste fall oppsigelser.

– I slutten av januar leverte alle skolene en slags bemanningsplan med informasjon om bemanningsbehovet fra august av, men det endelige behovet blir dessverre ikke klart før i slutten av mars, etter at elevene har søkt, forteller Gressløs.

– Det neste vi skal i gang med er overordnet omstillingsrutine, men det er nok først i februar vi kommer skikkelig i gang.

Gressløs blir sentral for lektorene i prosessen som kommer. Hun vil være lektorenes stemme inn i drøftingene hvor man blant annet avgjør utvalgskrets og utvelgelseskriterier – altså hva skal avgjøre hvem skolen beholder og hvilke som blir overtallige. Og her kan det bli en dragkamp mellom skolens behov og de ulike fagforeningens prioriteringer.

På tvers av nasjonal politikk

Gressløs frykter at færre årsverk i skolen vil gi dårligere oppfølging av elevene.

– Når vi vet at Østfold er dårligst i klassen på å hindre utenforskap, er det grunn til å være bekymret for utviklingen på lang sikt. Det er ikke færre lærere i skolen vi trenger. Vi trenger flere, slår hun fast.

Norske fylkeskommuner må kutte enorme beløp i årene som kommer. For mange handler det om synkende elevtall, men det er økonomien som er hovedsaken. Og da står populære, men kostbare linjer som musikk, idrett og mediefag i fare.

Lektorlagslederen er overrasket over at nasjonale skolepolitikere sitter stille, og ser på en utvikling som går i stikk motsatt retning av de nasjonale målsetninger for skolen.

– Jeg forstår at det må tas upopulære grep når økonomien er så dårlig, men det er svært kortsiktig gevinst å legge ned de tilbudene og klassene som passer aller best for elever som er skolelei. Det er ikke oppskriften på å få flere elever til å fullføre videregående skole, sier Helle Christin Nyhuus.

De aller fleste blir

Nyhuus er også bekymret for belastningen på alle ansatte.

– Det er enormt viktig at fylkeskommunen er raskt på banen, og ivaretar sine ansatte med nok informasjon, og tydelig beskjed om hva de kan forvente fremover, sier hun.

Nyhuus krever at regjeringen stiller med nødvendige ressurser til videreutdanning for å hjelpe ansatte i en overgangsfase.

Trine Lise Gressløs ønsker å understreke at de aller fleste ansatte i østfoldskolen kommer til å beholde jobbene sine. Hun håper at man skal klare å finne gode løsninger for alle som for en endring i arbeidsforholdet sitt, og at situasjonen roer seg ut over våren.