Fraværsgrense på 10 prosent

Dagens fraværsgrense i videregående skole på ti prosent består, men fra august neste år skal sykefravær opp til ti prosent-grensen meldes av eleven selv til skolen.

Slik blir fraværsreglene fra og med neste skoleår

  • Elever skal levere egenmelding til skolen for sykefravær opp til fraværsgrensen på ti prosent. Når elevene har nådd grensen på ti prosent fravær i et fag, må de dokumentere sykefravær med attest fra helsepersonell.
  • Det blir lettere for elever å ta førerkort for bil ved at fravær som skyldes teoretisk og praktisk førerprøve, blir inkludert i listen over unntak fra fraværsgrensen. I dag er det bare unntak for deler av den obligatoriske kjøreopplæringen.
  • For å forenkle og avbyråkratisere, skal fraværet bare avregnes på slutten av skoleåret i stedet for to ganger i løpet av skoleåret som i dag. Det er enklere for skolene, og kan motivere elever som har høyt fravær til jul til å redusere fraværet sitt til sommeren.
  • Visse former for fravær, som for eksempel politisk og religiøst fravær, skal fortsatt unntas fra fraværsgrensen.
  • Fravær skal fortsatt føres på vitnemålet.
  • De som har kronisk sykdom eller plager som gir høy risiko for fravær, skal fortsatt kunne bruke egenmelding i kombinasjon med legeattest.
  • Rektor skal fortsatt kunne bruke skjønn ved fravær opp til 15 prosent av timetallet i et fag. Da kan eleven fremdeles få karakter dersom grunnen til fraværet gjør det klart urimelig at fraværsgrensen skal gjelde.

    • Kilde: regjeringen.no

Relatert innhold

  • Vestland flytter russen

    Inger Johanne Rein

    Vestland fylkeskommune vedtok 22. januar at russefeiringen skal starte etter siste eksamen fra 2026. Det blir tilrettelagt for at avgangselevene har en felles feiring og et sted å være.

    På sikt er målet at russefeiringen starter når skoleåret er ferdig i midten av juni.

    Vestland fylke opplyser at de vil følge nasjonale målsetninger og strategier for det videre arbeidet for en trygg og inkluderende russefeiring for alle.

    Årets russekull er det første som merker den gradvise endringen siden Kunnskapsdepartementet har flyttet to av de skriftlige eksamenene til før 17. mai. Dette gir signal om at rammene for feiringen er i endring, og at det for framtidige kull vil være naturlig å feire etter muntlig eksamen og etter siste skoledag.

    Det er vestlandfylke.no som melder dette

  • Nedgangen fortsetter

    Inger Johanne Rein

    Norske elever på 5. trinn har hatt en liten nedgang i resultater i matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn ligger stabilt, viser TIMSS-undersøkelsen.

    43 prosent av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag.

    De norske elevene presterer betydelig dårligere i naturfag enn svenske og finske elever på ungdomstrinnet. I Norge har elevene 2,2 timer naturfag i uka på ungdomstrinnet, i Sverige har de 3,4 timer og i Finland 3,6 timer. Det er bare ett land i undersøkelsen som har færre timer i naturfag enn Norge på ungdomstrinnet.

    udir.no

  • Ny test av langtidsoppgaver

    Inger Johanne Rein

    Våren 2025 skal langtidsoppgaver testes for andre gang på videregående skole. På sikt mener Utdanningsdirektoratet at en langtidsoppgave kan bli et alternativ eller supplement til dagens eksamensformer i videregående opplæring.

    Langtidsoppgaven prøves ut i fagene

    - biologi 2

    - politikk og menneskerettigheter

    - matematikk 1P-Y

    - engelsk 2 (NY)

    Langtidsoppgaven skal prøves ut i perioden fra 2. januar til 11. april 2025. Faglærere kan selv velge når i perioden langtidsoppgaven skal gjennomføres. Arbeidsomfanget for elevene skal være på inntil 20 undervisningstimer a 45 minutter. Tid til avsluttende fagsamtale kan komme i tillegg til dette.

    Utprøvingen av langtidsoppgaven evalueres av forskere ved NTNU. De skal se på i hvilken grad langtidsoppgaven møter de fire kvalitetskriteriene: validitet, reliabilitet, håndterbarhet og rettferdighet. De skal også undersøke hva som kjennetegner bruk av hjelpemidler når elever jobber med en oppgave over tid.

  • Seier i Rikslønnsnemnda

    [object Object]

    Onsdag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter vårens streik i staten. Nemnda falt ned på en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, og organisasjonene fikk dermed fullt medhold.

    Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale gjennom nærmere ti år. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.

  • Lav digital kompetanse

    [object Object]

    Den internasjonale undersøkelsen ICILS viser at fire av ti norske 9. klassinger scorer på de laveste nivåene i digital kompetanse. Andelen elever som scorer på det høyeste nivået faller markant fra forrige undersøkelse. Omtrent 60 prosent av de norske elevene scorer på nivå 2,3 eller 4. Kompetanse på nivå 2 eller høyere er ønskelig med tanke på å kunne bruke digital teknologi i læring på skolen. Av de 40 prosentene ligger på nivå 1 eller lavere er det 14 prosent som e runder under nivå 1.

    Undersøkelsen viser samtidig at Norge er blant landene der elevene bruker digital teknologi mest i skolefagene.

    Sverige og Finland ligger på samme nivå som Norge, mens Danmark er ett av fire land som gjør det signifikant bedre. Danmark og Finland har en tilbakegang siden forrige deltagelse. Det er første gang Sverige deltar.

    Undersøkelsen ble også utført internasjonalt i 2018, men regjeringen Solberg valgte da å ikke delta, slik at Norge bare har resultatene fra 2013 å sammenligne med.

    I 2013 var Norge blant de beste landene i undersøkelsen. I 2023 presterer norske 14-åringer over gjennomsnittet av deltagerlandene i digital kompetanse, og på gjennomsnitt i algoritmisk tenkning.

    Kilde: regjeringen.no

Powered by Labrador CMS