Forsiden - lektorbladet

  • Åtte av ti blir

    Inger Johanne Rein

    Over åtte av ti som tar lærer- eller lektorutdanning jobber i skolen syv år etter at de var ferdig utdannet. Dette viser en ny rapport fra SSB.

    Både de to grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningen er preget av stabilitet, ved at rundt 80 prosent jobber i skolen. Lektorstudentene er den gruppen av lærerstudentene som i minst grad jobber i skolene syv år etter endt utdanning.

    SSB har sett på sysselsetting hos lærere i årene etter endt utdanning i 2016 og frem til 2023. Syv år etter ferdig utdanning:

    -jobber 85 prosent av lærere med grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 i skolen. 88 prosent i undervisningsnæringer (inkl. kulturskole og fagskole).

    -jobber 82 prosent av lærere med grunnskolelærerutdanning trinn 5–10 i skolen. 86 prosent i undervisningsnæring

    -jobber 77 prosent av lærere med lektorutdanning i skolen.

    83 prosent i undervisningsnæring

    Av de lærerne som jobber med annet enn undervisning, er det flest med PPU/PPU-Y og med lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. De har ofte andre utdanninger i tillegg til lærerutdanning, som er relevant for andre yrker og næringer.

    Les mer SSBs nettsider

  • Kokainrisiko på russeskoler

    Inger Johanne Rein

    Ungdom på «russeskolene» har større risiko for å bruke kokain enn elever på andre videregående skoler, viser ny forskning fra OsloMet.

    Sammen med kolleger på NOVA ved OsloMet og Universitetet i Oslo har Lars Roar Frøyland undersøkt betydningen av individ, nabolag og skole for kokainbruk blant elever i videregående skole i Oslo.

    Forskerne fant at skolens festkultur har større betydning for kokainbruk enn hvor elevene bor og hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de kommer fra. Og det er særlig elever på det som gjerne omtales som «russeskoler» som er i faresonen.

    Totalt er det i underkant av 10 prosent av Oslo-ungdommene som sier at de har brukt kokain det siste året. Men noen grupper oppgir mye høyere bruksnivå enn dette. Blant eldre gutter som oppgir å drikke mye alkohol, svarer så mange som én av tre at de også har brukt kokain. Det er særlig guttene i tredje klasse på videregående, altså de som er russ, som har dette bruksmønsteret.

    «Russeskolene» er preget av en sterk festkultur gjennom alle tre årene på videregående, og elevene organiserer seg gjerne i bussgrupper fra første klasse – eller allerede før de begynner på videregående. Mange bruker kokain for å regulere alkoholrusen. Det får dem til å føle seg klarere og mindre beruset, og gjør det mulig å drikke enda mer.

    Saken er omtalt på oslomet.no/forskning

  • Beredskap mot skolevold

    Inger Johanne Rein

    Åtte bykommunene Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger, Drammen, Sarpsborg og Skien får til sammen 70 millioner kroner til egne beredskapsteam for å ta tak i kriminalitet blant barn og unge på skoler.

    – Vi har utfordringer med ungdomskriminalitet i flere store byer. Selv om det er økning flere steder, har disse bykommunene størst utfordringer akkurat nå, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

    Kommunene kan selv foreslå hvordan organiseringen av beredskapsteamene best gjøres. I første omgang går midlene til utvalgte kommuner. Dersom ordningen fungerer godt, kan det bli aktuelt å utvide til flere kommuner.

    Beredskapsteamene skal rette seg mot skolemiljøene og nærmiljøene til barn og unge i kommunen, og skal kunne samarbeide på tvers av bydels- og kommunegrenser og skoler.

    – Tiltak inn mot elevene som trenger ekstra oppfølging er viktig for alle andre elever også. Et trygt og godt skolemiljø er grunnlaget for at alle elever kan lære og utvikle seg både faglig og sosialt, sier Nordtun.

    I tillegg er det bevilget 45 millioner kroner til skolemiljøteam, 30 millioner kroner mer enn tidligere. Samlet innebærer satsingen på beredskapsteam og skolemiljøteam en økning på 100 millioner kroner fra 2024.

    Tilskuddet fordeles slik for 2025:

    Oslo: 24,5 millioner kroner

    Bergen: 10,5 millioner kroner

    Kristiansand: 10,5 millioner kroner

    Trondheim: 7 millioner kroner

    Stavanger: 7 millioner kroner

    Drammen: 3,5 millioner kroner

    Sarpsborg: 3,5 millioner kroner

    Skien: 3,5 millioner kroner

    Les hele saken på Kunnskapsdepartementets nettsider

  • GLU-stryk i matematikk

    Inger Johanne Rein

    Resultatene fra den nasjonale deleksamenen i matematikk, som ble avlagt i november, viser at strykandelen går opp blant 1–7-studentene.

    Hver høst og vår gjennomfører grunnskolelærerstudenter (GLU 1-7 og GLU 5-10) en nasjonal deleksamen i matematikk. De to retningene har to ulike eksamener, og for GLU 1–7 er nasjonal deleksamen obligatorisk, mens det for GLU 5–10 kun er studenter som har valgt matematikk, som tar nasjonal deleksamen.

    For GLU 1–7 øker strykprosenten fra 29,3 prosent i 2023 til 35 prosent. Andelen med toppkarakter er høyere enn tidligere, med 5,6 prosent. Fa 2020 til 2024 har andelen med karakteren A aldri vært høyere enn 3,9 prosent. Universitetet i Agder har de siste årene gjort det sterkt på denne eksamenen og er blant de som utmerker seg positivt, skriver NOKUT.

    For GLU 5–10 var strykprosent på 22,3 prosent høsten 2024, men her var det færre enn 100 studenter som gikk opp til eksamen. A-andelen var på 8,5 prosent, og dette er ganske likt resultatet for våren 2024. Volda skiller seg ut med gode resultater, hvor alle kandidater får karakteren D eller høyere. HVL Bergen har også en liten forbedring i snittkarakteren denne gangen.

    Det er NOKUT som melder dette på sine nettsider.

  • Yrkesfag 51 prosent

    Inger Johanne Rein

    For første gang har betydelig flere valgt yrkesfag enn studieforberedende i sitt første år på videregående skole. Økningen er størst på teknologi og industrifag, og på helse- og oppvekstfag.

    Det er en økning både i antallet og andel elever som begynner på yrkesfag, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet. Det var i høst 51 prosent som begynte på yrkesfag vg1 og 49 prosent på studieforberedende.

    Men færre velger realfag:

    De siste årene har stadig færre elever på studiespesialisering valgt realfag. I høst var det 34 prosent av elevene som valgte realfag som programområde, og det er også færre elever som velger realfag som program- og valgfag.

    Antall elever som velger den enkleste matematikken fortsetter å øke, mens stadig færre velger fordypning. Det vil gjøre at færre blir kvalifisert til å begynne på høyere tekniske utdanninger. Elevtallet i fordypningsfaget Matematikk for samfunnsfag er nå en tredjedel av hva det var for fem år siden.

  • Vestland flytter russen

    Inger Johanne Rein

    Vestland fylkeskommune vedtok 22. januar at russefeiringen skal starte etter siste eksamen fra 2026. Det blir tilrettelagt for at avgangselevene har en felles feiring og et sted å være.

    På sikt er målet at russefeiringen starter når skoleåret er ferdig i midten av juni.

    Vestland fylke opplyser at de vil følge nasjonale målsetninger og strategier for det videre arbeidet for en trygg og inkluderende russefeiring for alle.

    Årets russekull er det første som merker den gradvise endringen siden Kunnskapsdepartementet har flyttet to av de skriftlige eksamenene til før 17. mai. Dette gir signal om at rammene for feiringen er i endring, og at det for framtidige kull vil være naturlig å feire etter muntlig eksamen og etter siste skoledag.

    Det er vestlandfylke.no som melder dette

  • Nedgangen fortsetter

    Inger Johanne Rein

    Norske elever på 5. trinn har hatt en liten nedgang i resultater i matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn ligger stabilt, viser TIMSS-undersøkelsen.

    43 prosent av niendeklassingene ligger på laveste nivå i naturfag.

    De norske elevene presterer betydelig dårligere i naturfag enn svenske og finske elever på ungdomstrinnet. I Norge har elevene 2,2 timer naturfag i uka på ungdomstrinnet, i Sverige har de 3,4 timer og i Finland 3,6 timer. Det er bare ett land i undersøkelsen som har færre timer i naturfag enn Norge på ungdomstrinnet.

    udir.no

  • Ny test av langtidsoppgaver

    Inger Johanne Rein

    Våren 2025 skal langtidsoppgaver testes for andre gang på videregående skole. På sikt mener Utdanningsdirektoratet at en langtidsoppgave kan bli et alternativ eller supplement til dagens eksamensformer i videregående opplæring.

    Langtidsoppgaven prøves ut i fagene

    - biologi 2

    - politikk og menneskerettigheter

    - matematikk 1P-Y

    - engelsk 2 (NY)

    Langtidsoppgaven skal prøves ut i perioden fra 2. januar til 11. april 2025. Faglærere kan selv velge når i perioden langtidsoppgaven skal gjennomføres. Arbeidsomfanget for elevene skal være på inntil 20 undervisningstimer a 45 minutter. Tid til avsluttende fagsamtale kan komme i tillegg til dette.

    Utprøvingen av langtidsoppgaven evalueres av forskere ved NTNU. De skal se på i hvilken grad langtidsoppgaven møter de fire kvalitetskriteriene: validitet, reliabilitet, håndterbarhet og rettferdighet. De skal også undersøke hva som kjennetegner bruk av hjelpemidler når elever jobber med en oppgave over tid.

  • Fraværsgrense på 10 prosent

    Dagens fraværsgrense i videregående skole på ti prosent består, men fra august neste år skal sykefravær opp til ti prosent-grensen meldes av eleven selv til skolen.

    Slik blir fraværsreglene fra og med neste skoleår

    • Elever skal levere egenmelding til skolen for sykefravær opp til fraværsgrensen på ti prosent. Når elevene har nådd grensen på ti prosent fravær i et fag, må de dokumentere sykefravær med attest fra helsepersonell.
    • Det blir lettere for elever å ta førerkort for bil ved at fravær som skyldes teoretisk og praktisk førerprøve, blir inkludert i listen over unntak fra fraværsgrensen. I dag er det bare unntak for deler av den obligatoriske kjøreopplæringen.
    • For å forenkle og avbyråkratisere, skal fraværet bare avregnes på slutten av skoleåret i stedet for to ganger i løpet av skoleåret som i dag. Det er enklere for skolene, og kan motivere elever som har høyt fravær til jul til å redusere fraværet sitt til sommeren.
    • Visse former for fravær, som for eksempel politisk og religiøst fravær, skal fortsatt unntas fra fraværsgrensen.
    • Fravær skal fortsatt føres på vitnemålet.
    • De som har kronisk sykdom eller plager som gir høy risiko for fravær, skal fortsatt kunne bruke egenmelding i kombinasjon med legeattest.
    • Rektor skal fortsatt kunne bruke skjønn ved fravær opp til 15 prosent av timetallet i et fag. Da kan eleven fremdeles få karakter dersom grunnen til fraværet gjør det klart urimelig at fraværsgrensen skal gjelde.
    • Kilde: regjeringen.no

  • Seier i Rikslønnsnemnda

    Onsdag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter vårens streik i staten. Nemnda falt ned på en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, og organisasjonene fikk dermed fullt medhold.

    Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale gjennom nærmere ti år. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.

  • Lav digital kompetanse

    Den internasjonale undersøkelsen ICILS viser at fire av ti norske 9. klassinger scorer på de laveste nivåene i digital kompetanse. Andelen elever som scorer på det høyeste nivået faller markant fra forrige undersøkelse. Omtrent 60 prosent av de norske elevene scorer på nivå 2,3 eller 4. Kompetanse på nivå 2 eller høyere er ønskelig med tanke på å kunne bruke digital teknologi i læring på skolen. Av de 40 prosentene ligger på nivå 1 eller lavere er det 14 prosent som e runder under nivå 1.

    Undersøkelsen viser samtidig at Norge er blant landene der elevene bruker digital teknologi mest i skolefagene.

    Sverige og Finland ligger på samme nivå som Norge, mens Danmark er ett av fire land som gjør det signifikant bedre. Danmark og Finland har en tilbakegang siden forrige deltagelse. Det er første gang Sverige deltar.

    Undersøkelsen ble også utført internasjonalt i 2018, men regjeringen Solberg valgte da å ikke delta, slik at Norge bare har resultatene fra 2013 å sammenligne med.

    I 2013 var Norge blant de beste landene i undersøkelsen. I 2023 presterer norske 14-åringer over gjennomsnittet av deltagerlandene i digital kompetanse, og på gjennomsnitt i algoritmisk tenkning.

    Kilde: regjeringen.no

Powered by Labrador CMS